Fortsett videre

Denne bloggen fortsetter Villkatta, da jeg kjenner mine begrensninger og kommer til å drive alle tre bloggen sammen til en over de neste dagene.

Bekjempe fildeling – trussel mot personvern?

Idag falt dommen og gutta fra Pirate Bay er dømt til ett års fengsel og erstatning på 30 millioner. Fildeling har blitt meget diskutert både i media og på diverse internett-forum, men det som har opptatt tankene mine i denne saken er den nye IPRED-loven, iverksatt nå i Sverige, samt ACTA forhandlingene. Begge disse åpner for tankekors ved personvern og demokrati i hva som kan utvikle seg som en heksejakt etter fildelere. I følge artikkel fra BA:

Ipred (Intellectual Property Rights Enforcement Directive) åpner for at rettighetshavere som film- og plateselskap kan kreve at internettleverandører leverer personopplysninger om kunder som mistenkes for å laste ned opphavsrettsbeskyttede verk.

På tross at det kreves en rettslig kjennelse for dette, ble to personer arrestert dagen etter loven tredde ikraft. Dette betyr at saken har vært etterforsket i forkant av loven, selv om den ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Videre betyr IPRED at kommersielle aktører får rettigheten til opplysninger og etterforskning som er normalt forbeholdt politi og etterforskning. Med andre ord; den rammede av lovbruddet får lov til å etterforske den som er mistenkt for lovbruddet, uten mellomleddet politi.

Dette er ikke skrevet for en etisk diskusjon bak fildeling, men snarere er det skremmende hvilke implikasjonene de nye lovene og forhandlingene kan ha for personvern. I et demokrati skal en mistenkt for lovbrudd etterforskes av et rettsvesen, ikke gi muligheten for bedrifter til å ta saken i egne hender, som IPRED gjør. Som presisert i en artikkel av Jan Omdahl:

Med loven i hånd kan film- og plateselskaper sikre seg sensitiv personinformasjon og detaljopplysninger om enkeltpersoners nettbruk, og deretter banke på hjemme hos vedkommende – i første omgang med en advarsel. I neste omgang kan de anmelde eller reise erstatningssak, om synderen fortsetter å laste ned opphavsrettsbeskyttet materiale.

Denne loven ønsker Høyres Olemic Thommessen å bringe til Norge, om han overtar stillingen til kulturminister Trond Giske, men med offentlig ansvar. Hvorvidt dette løser konfliktene med personvern er heller tvilsomt. I Norge pålegger EUs Datalagringsdirektivet telefon og internett leverandører å kartlegge ditt forbrukt, hvem du ringer, hvem du sender e-post til og hvor du befinner deg, og langtidslagre dette for å kunne fremlegge til politi ved mistanke om lovbrudd. Dette er tiltak på lik linje av totalitære stater og behandler alle norske borgere som potensielle mistenkte for kriminalitet.

Videre startet de hemmelige ACTA-forhandlingene,  Anti-Counterfeiting Trade Agreement, i begynnelsen av mars som også tar opp kampen mot fildeling. Avtalen gjelder EU, USA, Kanada og flere andre land, og kan gi rett for tollvesenet til å gå igjennom din MP3 spiller for å sjekke etter ulovlige filer.

Alle disse tiltakene behandler enkeltindividene og statsborgere som mistenkte, og det kan ligne en heksejakt. Hvem er disse kriminelle? Det er fjortisen på bussen, den eldre mannen i butikken, damen som drikker kaffe på kaffeen; med andre ord, de fleste rundt oss og vanlige mennesker vi treffer i gaten. Kommer disse tiltakene for å bekjempe fildeling til å fyre på bålet, og starte hva som kan være informasjonsalderens heksejakt?

Besk smak av sjokolade

Ny undersøkelse har vist at svenske Kraft Foods, som blant annet eier Freia, handler fra kakao plantasjer som benytter barnearbeidere og har mangelende kontrollvirksomhet, i følge av en artikkel fra Aftenposten og Dagbladet idag:

Kraft Foods og Nestlé anvender kakao fra plantasjer der det benyttes barnearbeid, tvangsarbeid og der det forekommer helsefarlig bruk av sprøytemidler.

Det avsluttes med at Kraft Foods allerede arbeider for å bedre situasjonen, til tross for at lignende omstendigheter var avslørt av en rapport for tre år siden. I følge UNICEF jobber 7 utav 10 barnearbeidere med farlig arbeid. Rapporten avslørte at arbeidet på plantasjene involverte bruk av sprøytemidler uten noen form for beskyttelse, og å skjære kakaofruktene løs med machete, noe som har forårsaket sårskader blant de ansatte.

Til tross for det, barnearbeid i form av plantasjer, bygg og andre industrier er det letteste å avsløre. Mye av barnearbeid skjer bak lukkede dører, som f.eks jenter ansatt i husarbeid. I følge UNICEF jobber disse jentene opp til 15 timer for dagen, helt ned til 5 – 6 års alderen. Antallet her er uvisst, da dette arbeidet er svært lett å skjule.

Selv om barnearbeid er brudd på menneskerettighetene, er det dirkete knyttet til fattigdommen. Familien trenger penger, og å sende barna ut i arbeid kan for mange virke som den eneste løsningen. Uten denne inntekten som barna bringer, kan både barna og familien lide ytterlige under fattigdommen. Selv om barnearbeid har blitt redusert de siste årene, er det allikevel ett problem som må takler på flere områder. Ikke minst må familien kunne klare seg uten barnas inntekt og ett dekkende skolesystem må tilbys.

I en privat diskusjon med en student fra Bangladesh, som her ønsker å være anonym, uttrykte han frykt for avskaffelse av barnearbeid da han mente de ville ende opp i barneprostitusjon istedenfor. Derfor er det viktig med tilbud som for eksempel gratis skolegang, bevisstgjøring hos foreldre og annen problematikk som hører med fattigdommen.

I følge Plan Norge må det drives bevisstgjøring, og;

og å informere om rettigheter og konsekvenser av systematiske brudd på disse rettighetene. Samtidig må det legges til rette for at arbeidende barn får tilgang til helsetjenester og utdanning.

En stor del av dette kan være å sette søkelyset på de store bedriftene som er involvert med barnearbeid. Flere store kjeder i Norge har blitt beskyldt, eller har dukket opp i rapporter om barnearbeid. Blant annet H & M har blitt hevdet å brukt barnearbeidere, og Telenor skal ha innrømmet å brukt barn under 14 år på sine fabrikker.